Innhold
I matematikk er en logaritme (eller ganske enkelt en logg) en eksponent som, assosiert med basen av logaritmen, resulterer i et ønsket tall. I vitenskapen kan det noen ganger være gunstig å bruke en logaritmisk skala for figurer og grafer, og konvertere begge aksene til samme måleskala, slik at en bedre oppfatning av hva objektet har til hensikt å forklare. Å konvertere informasjon fra en logaritmisk skala til en lineær skala er en enkel prosess og krever liten matematisk dyktighet.
Trinn 1
Bestem grunnlaget for logaritmen. Se etter tallet til høyre for ordet "logg" i abonnementet. Vær forsiktig: bunnen av logaritmen er ikke verdien til høyre for ordet logg i standardstørrelse. Hvis basen ikke er oppført, antar vi at verdien er 10.
Hvis ordloggen ikke er tilstede, men ordet "ln" er, er basen bokstaven "e". "ln" er en forkortelse for naturlig logaritme, det vil si logaritmebasert "og".
Steg 2
Samle datapunktene til figuren på en logaritmisk skala. Bruk en linjal for å måle og notere x- og y-koordinatene for hvert punkt.
Trinn 3
Konverter den logaritmiske skalaen til en lineær skala ved å heve basen til logaritmen til kraften til hvert innsamlede informasjonspunkt. De nye verdiene tilsvarer den samme informasjonen, men på en lineær skala.
La oss for eksempel si at punktene (1,2) og (2,3) på den logaritmiske skalaen ble samlet, og det ble bestemt at basen til logaritmen er 10. For å konvertere den logaritmiske skalaen til lineær, løft basen, verdi 10, til kraften til hvert punkt x og y. Det første ordnede paret må være 10 hevet til den første og andre effekten (koordinatpunkt 1 og 2)), og produsere verdiene 10 og 100, slik at det ordnede paret på den lineære skalaen er (10,100). Det andre bestilte paret vil bli 10 hevet til det andre og tredje (koordinatpunkt 2 og 3), noe som resulterer i (100, 1000).