Innhold
Realisme og idealisme er to konkurrerende filosofier innen utdanning. Når vi går tilbake til det gamle Hellas, har disse teoriene påvirket utdanningsfilosofien den dag i dag.
Idealisme
Idealisme er den pedagogiske tankeskolen som ble promotert av Platon i 400 f.Kr. Han mente at mennesker kunne utvikle seg fra innsiden og ut, korrigere tankene og oppdage kunnskap fra fødselen. Idealisme fokuserer på resonnement og måten en person kan få fram kunnskapen i seg selv. Etter hans syn eksisterer verden bare i folks sinn, og denne ultimate sannheten ligger i en konsistens av ideer. Derfor, jo mer perfekte ideene våre blir, desto bedre kan vi tjene verden. I Immanuel Kants idealisme eksisterer verden, men vårt sinn er atskilt fra den.
Realisme
Realisme er den pedagogiske tankeskolen som Platons student, Aristoteles, promoterte. Denne skolen hevder at den eneste virkeligheten er den materielle verden, at studiet av omverdenen er den eneste pålitelige måten å finne sannheten på; verden er et objektivt fenomen som vårt sinn trenger å følge. Vi får mer og mer kunnskap gjennom riktig studie av verden. I realismen er et menneske et tomt fartøy av kunnskap, og dette kan bare komme utenfra vesenet, gjennom observasjon. Denne filosofien var moren til den vitenskapelige metoden, et undersøkelsessystem basert på objektive fakta.
Ulike metoder
Idealisme lengter etter å oppnå en endelig virkelighet gjennom logikk og introspeksjon. Platon erklærte at individer er født med stor kunnskap, som kan komme til syne gjennom en studie av ideer og den sokratiske metoden, en rekke spørsmål som fører studenten til større kunnskap. For eksempel, i Platons dialog "Meno", hjelper Sokrates en slavegutt med å oppdage en intern kunnskap om matematikk uten noen tidligere studier. Dermed er hver student like i stand til å trenge gjennom interne ressurser av kunnskap og visdom. Realisme, derimot, tar sikte på å instruere studentene som om de er tomme kunnskapsbeholdere. Enhver praktisk metode er hensiktsmessig, inkludert teknologi. Denne filosofien godtar også studentenes vitenskapelige testing for å plassere dem i passende klasser.
Filosofi og læreren
Realisme og idealisme er fundamentalt motstridende synspunkter, og lærerens filosofi vil være tydelig i klasserommet. En idealist vil for eksempel lengte etter rollen som megler og veilede studentene mot sannheten. Studentene vil være i stand til å søke etter sannheten uavhengig, og tenke fritt, under lærerens nøye veiledning. Som megler vil ikke læreren påta seg rollen som absolutt autoritet, men være en snill guide for studenten. En realist vil derimot sikte på å innpode kunnskap hos studenter utenfra og inn. Denne læreren vil prøve å bruke den vitenskapelige metoden med hypoteser og nøye studere bruken av ren logisk fornuft, slik den finnes i idealistisk utdanning. Realisme har å gjøre med behaviorisme, som er et læringssystem gjennom straff og belønning. Stoler utelukkende på informasjon fra omverdenen, tar ikke realismen hensyn til studentens opprinnelige tenkning. Læreren vil da bli sett på som den høyeste autoritet, en figur som elevene trenger å svare på og ikke en guide som kan stilles spørsmål ved.