Innhold
Romerske gladiatorer var stjernene på deres tid, og deres roller var en sann overflødighetshorn. De kjempet ikke bare med tradisjonelt romerske våpen, men også med våpen fra territorier erobret av Romerriket.
Sverd
70 cm gladius-sverdet (som ordet "gladiator" er avledet fra) var det mest berømte av gladiatorene, men andre mer eksotiske, slik som sigdeaktig sica, og enbladede acinacs, kavalerisverd, var også brukt.
Spears
Gladiatorer brukte spyd både til lagring og kasting, og supplerte dem med trekant eller fascinasjon.
Langdistanse våpen
Romerske buer og piler med lang rekkevidde var vanlige i gladiatorekamper, sammen med slyngeskudd og dart.
Dolk
Mange gladiatorer bar en pugio (dolk) som reservevåpen. De var små, godt laget våpen, men for små til å kunne brukes hvis de ikke var i kontaktkamp.
Skjold
Skjold var avgjørende for romerske gladiatorer, ikke bare for selvforsvar, men også for å angripe motstandere.
Rustning
Selv om totalt 26 rustningssubtyper ble brukt, ble slag vanligvis organisert i henhold til styrker og svakheter. Gladiatorer i lett og smidig rustning ble plassert mot gladiatorer i tung rustning som bremset bevegelsen deres. Rustningen var avhengig av hvilken type våpen som ble brukt. Gladiatorer som brukte skytevåpen, kunne bare bruke rustning med beskyttelse for bena (fascia), armer (manicae) og metallnett (thorax hamata). Gladiatorer bevæpnet med sverd kunne ha tyngre rustninger, med ansiktsbeskyttelse (Kalkriese), tunge hjelmer (Spangenhelmen - lånt fra germanske stammer) og brystbeskyttelse (lorica squamata). Generelt viste de fleste gladiatorer overraskende bevegelsesfrihet, spesielt sammenlignet med noen av de klumpete, tunge rustningene som ble brukt i middelalderen.