Innhold
Romerriket dominerte det meste av verden og gikk i krig uten frykt med fiender av alle nasjoner. Denne dominansen forble fra 290 f.Kr. til 235 e.Kr. og omfattet det meste av Europa, Hellas og områdene i Afrika, ifølge "Worldology". Slik suksess var avhengig av militærets utrolige størrelse, disiplinen som hver soldat lærte og den kraftige krigstaktikken som hæren brakte til slagmarken.
Skilpadden
Skilpaddeteknikken ble utviklet som svar på bueskyting og piltaktikk. Skilpadden blir til når hver romerske legionær hever skjoldet over hodet i en inngrodd formasjon, med legionæren foran som holder skjoldet foran seg, sier nettstedet til Romerriket. Teknikken var først og fremst defensiv og tillot den romerske hæren å gå videre til fiendens fiendtlige linjer uten frykt for forskjellige angrep. Bueskytetaktikk sluttet å virke da den romerske legionen var innen rekkevidde av fiendens rekker, da bueskyttere ikke lenger kunne skyte av frykt for å treffe sine egne kamerater.
Kile
Kildannelse var en aggressiv taktikk som ble brukt for å skille fiendens linjer og tvinge dem til å ta en dårlig posisjon. Legionærer ville gå inn i en lang pilformasjon, med en enkelt soldat foran i sentral posisjon. Ved å bruke skjoldene for å presse fiendens soldater, tvang de et skille fra de motsatte styrkene. Når de var separert, var det mulig å tvinge en mindre gruppe - og nå separert - mot en kompromittert posisjon der de ville bli tvunget til å bekjempe de romerske legionærene i hånd-til-hånd-kamp, en posisjon som favoriserte de angripende styrkene, heter det nettstedet til Romerriket.
Skjermdannelse
Skjermingsformasjoner ble mye brukt til forskjellige formål innen romerske hærer. De ble opprettet da en lang rekke romerske legionærer fikk soldater til å rykke frem, ja, nei, noen få skritt fremover. Resultatet var to separate linjer, rimelig løse og med nok plass til å manøvrere etter hvert som de gikk. Det var effektivt når man flyttet soldater over ustabilt terreng eller sendte fiendtlige soldater skadet av en slagmark etter en lang kamp.
Kulen
Kulen var det siste alternativet, en nylig defensiv formasjon brukt av romerske legionærer i trøbbel. Legionærer sluttet seg til denne formasjonen da de ble skilt fra de viktigste romerske linjene og ble omgitt av en fiende, eller da de ble beordret til å vokte en stilling og vente på at resten av legionen skulle komme.Det var en sirkulær formasjon sammensatt av linjer av legionærer som så utover med skjoldene i en forsvarsposisjon. Fienden måtte bekjempe kulen ett lag om gangen, mens de indre legionærene kunne fortsette å kjempe.