Innhold
Dokumentarer har utviklet seg til å delta i andre vanlige sjangere som action og komedie, som billettkontoret viser. Det er noen stiler du kan gjenkjenne mens du ser på en dokumentar. Mange av disse teknikkene kan brukes alene eller kombinert med andre for å bringe en mer variert melding.
Noen av de tidligste dokumentarene var krigsposter. (Photos.com/Photos.com/Getty Images)
forteller
Voice-over fortellinger vises i mange dokumentarer for å lede publikum og har blitt mye brukt i dokumentarfilmer siden 1930. Fortelleren vises ofte på kamera og gir publikum inntrykk av å lytte til hans tanker. Direkte fortelling er når filmens forteller snakker til kameraet og publikum i stedet for bare å bli hørt gjennom en fortelling. Hvis fortelleren ikke vises i filmen, gir den en mer objektiv og mindre følelsesmessig tone til dokumentarfilmen.
Direkte kino
Direfilmestilen brukes til å gi dokumentar mer troverdighet. Eksempler er slike filmer som "The Blair Witch" og TV-programmer som "Ghost Hunters". Denne stilen er improvisert og gjør dokumentarmen mer objektiv. Direkte kino inkluderer også bruk av arkivert opptak og rekonstituert dramatisering av tidligere hendelser. Den eneste lyden som følger med direkte kino, er omgivende støy eller musikk som naturlig følger med scenen, som lyden av trafikk eller sang av fugler.
Intervju Teknikker
Intervjuer ble omdreining og drivkraft for mange dokumentarfilmer på 1960-tallet. Lydutstyr ble utviklet for å være mer nøyaktig og bærbart, og tv-journalistikk produserte mange intervjubaserte nyheter. Dokumentarer bruker direkte og indirekte intervjueteknikker. Direkte er når publikum kan høre eller se intervjueren stille spørsmål og gi kommentarer. Indirekte intervjueteknikker består av respondenten snakker fritt uten å svare på spørsmålene, noe som gir inntrykk av at publikum behandles direkte.
Filmrepetisjoner
Filmrepetisjoner er en blanding av dokumentar- og fakta drama skrevet og reflekterer mange av kjennetegnene til et akademisk essay. Denne stilen kan være gjennomtenkt, selvkritisk og kan krysse narrative grenser, inkludert selvbiografi, historie og kunst. Han etterligner andre litterære trekk ved å anta en tydelig tone og fleksibel historiefortelling. Temaet for det litterære essayet brukes i filmen i stedet for en plot. Filmrepetisjoner bruker mange mellomstore planer og et bredt spekter av redigeringsstrategier for å gjenspeile direkte, fortellende og intervjuende filmteknikker.