Innhold
Venøs overbelastningssyndrom er veldig mye som åreknuter i bena. Under begge forhold er det en defekt i ventene i blodårene som fører blodet tilbake til hjertet. Venøs insuffisiens tillater blod å gå den andre veien og bygge opp i årene. Når dette skjer i den nedre magen, nær kvinnelige organer, kan tilstanden kalles pelvic venous congestion syndrome (SCVP).
årsaker
Det er ingen konsensus om den nøyaktige årsaken til venestresistenssyndrom, men det er bevis på at nettopretensjon og graviditet vektøkning er en mulig årsak til sykdommen. Østrogen er kjent for å forårsake svekkelse av venøse vegger, og overskuddshormon under graviditet kan spille en viktig rolle i utviklingen av tilstanden. Det kan være noen anatomiske variasjoner tilstede, ikke fullt ut forstått av medisin, som kan bidra til syndromet.
størrelse
Antall kvinner med SCVP er ukjent, men det er estimert at opptil 30% av voksne kvinner vil oppleve kronisk bekkenpine forbundet med denne tilstanden. Ikke alle kvinner som har syndromet, vil oppleve bekkenpine, og mange ganger kan sykdommen gå ubemerket.
symptomer
Det vanligste symptomet på venøs trængsel syndrom er smerte, vanligvis beskrevet som mild. Det kan øke i intensitet under menstruasjon, i samleie, etter lange perioder med å stå eller i den siste graviditetsperioden.
Bivirkninger
Mens smerte er det viktigste symptomet forbundet med tilstanden, kan andre peke på eksistensen av venøs insuffisiens. Noen bivirkninger kan være alvorlige nok til å påvirke pasientens livsstil og forhold. Disse inkluderer svelling av kjønnsorganene, synlige åreknuter i bakken eller vulva, økt følsomhet og smerte i underlivet, ryggsmerter, depresjon og menstruasjonskramper. Kvinner som viser disse symptomene, uten forklarlig årsak, bør søke legehjelp.
behandling
Dette syndromet er spesielt vanskelig å behandle, og det er forskjellige grader av suksess, avhengig av terapeutisk tilnærming. Bruk av medisiner er ikke effektiv i behandlingen av denne tilstanden, men smertestillende legemidler, som analgetika og antiinflammatoriske midler, kan være hensiktsmessige for å lindre følelsen av ubehag. Noen intervensjonelle radiologiske teknikker har bevist lovende, og kirurgi er tilgjengelig som en siste utvei. Noen pasienter finner lindring fra symptomer med alternative behandlingsprotokoller, inkludert fysioterapi, psykologisk rådgivning, akupunktur og andre.