Typer av monokulære dybdeoppfattelser

Forfatter: Frank Hunt
Opprettelsesdato: 15 Mars 2021
Oppdater Dato: 1 Juli 2024
Anonim
Typer av monokulære dybdeoppfattelser - Artikler
Typer av monokulære dybdeoppfattelser - Artikler

Innhold

Dybdeoppfattelse gir mennesker muligheten til å se i tre dimensjoner. For å oppnå dette bruker vi de monokulære og binokulære dybdeanordninger for å få informasjon om den relative størrelsen, avstanden, formen og orienteringen av objekter og bilder vi ser på. Disse forslagene gir deg mulighet til å skape en mer nøyaktig tolkning av handlinger og oppførsel av bevegelige bilder eller objekter. Forslagene om monokulær dybde refererer til disse lesningene som forekommer i øyet individuelt.


De menneskelige øynene har evnen til å se i tre dimensjoner (Ralf Nau / Digital Vision / Getty Images)

Oppfattelse av dybde i parallax og kinetiske bevegelser

Parallax bevegelse oppstår når et objekt krysser netthinnen til en bevegelig person. Den bevegelige personen fokuserer på et objekt mens man observerer den relative bevegelsen til andre objekter. Parallax fører til at objekter på avstand ser ut til å bevege seg sakte enn objekter som er nærmere.

Oppfattelsen av kinetisk dybde tillater oss å vurdere hastigheten på bevegelige objekter. Når et objekt beveger seg bort, ser det ut til å bli mindre. Når en gjenstand nærmer seg, ser det ut til å bli større. Vi vurderer hele tiden endringer i våre stillinger i forhold til gjenstander ved hjelp av forslag om kinetisk dybde.


Lineære og luftfartsperspektiver

Linjært perspektiv oppstår ofte med observasjon av parallelle linjer. Slike linjer vil synes å bevege seg bort og konvergere i horisonten. Horisonten ser ut til å stige. Dette perspektivet er relatert til relativ størrelse, gradient tekstur, og ofte alle tre arbeider sammen.

Luftperspektiv er også referert til som relativ høyde. Dette perspektivet observerer at gjenstandene nærmest horisontlinjen ser fjernt ut. Dette fenomenet gjelder hvordan lyset sprer seg i luften, noe som gjør objekter i horisonten ser ut til å være i falmede eller blekne farger med mindre lysstyrke og kontrast, mens nærliggende objekter ser ut som levende eller intense farger og sterk kontrast .

Gradient tekstur

De fleste gjenstander har en strukturert overflate. Når en gjenstand er lengre unna visningspunktet, ser tekstur tynnere og glattere ut og kan synes å være nærmere.


Relativ og relativ størrelse

Tidligere erfaring gir oss mulighet til å vite den relative størrelsen på mange objekter. Denne erfaringen informerer vår tolkning av avstanden. Den kjente oppfatningen av størrelse forteller oss at den visuelle vinkelen av objekter gjør dem mindre med avstand, slik at vi kan beregne det sannsynlige dybde eller avstanden fra dem. Sterke tegn på dybde er kjent størrelse, perspektiv og tekstur effekter.

Når vi vet at det ene objektet er like i størrelse til et annet og begge objektene er innenfor vårt synsfelt, tillater det relative forslaget om størrelse at objektet med størst synsvinkel på netthinnen er nærmere andre.

Skygge og okklusjon

Dyp monokulær skygge antyder å ha flere regler: Hvis en gjenstand er solid, kaster den en skygge. Hvis det bare er en lyskilde, faller alle skygger i samme retning og skyggen vil være motsatt lyskilden. Objekter med skygger som faller på dem er lenger unna enn objekter med mindre skygger. Hvis objektet er mindre enn "bakkeplanet" (som en brønn), vil skyggen vises på samme side som lyskilden.

Okklusjon, også kjent som overlapping eller interposisjon, oppstår når en gjenstand blokkerer en annen. Objektet som er låst forstås, fra dette perspektivet, som mer fjernt enn blokkeringsobjektet.

Perifert syn og innkvartering

Forslaget til perifer syn oppstår på grunn av krumningen i øyebollet. Denne krumningen fører til at synsfeltet forvrenger eller ser ut til å bøye ved sine ytre kanter. Denne visuelle forvrengningen er innkvartert slik at vi kan tolke et bilde eller en scene. Ofte ignorerer vi at linjene med objekter som vår forkunnskap forstår som rette linjer, faktisk er buet. Effekten av denne krøllingen kan sees på noen fotografier der det ikke har vært innkvartering, noe som delvis skyldes at fotografiene ofte ikke tar bildet som vi tror vi har sett.

Forslaget til innkvartering skjer når den dioptriske kraften til linsene øker, og lar nærliggende gjenstander være tydelig fokusert på netthinnen. Som dette forslaget informerer forståelsen av avstand, er vitenskapen fortsatt ikke klart forstått.

Vi oppfatter forslag med monokulær dybde enkelt med enten ett øye eller to, noe som gjenspeiler hvor kraftig og importantex disse dybdeforslagene er i vår oppfatning.