Forskjell mellom moderne og moderne litteratur

Forfatter: Annie Hansen
Opprettelsesdato: 28 April 2021
Oppdater Dato: 19 November 2024
Anonim
Literature (L3) part 5 : Modernism
Video: Literature (L3) part 5 : Modernism

Innhold

Den modernistiske bevegelsen i litteraturen, som var fra det 19. til midten av det 20. århundre, var preget av nyvinninger som fortelling i flyt av bevissthet, utvidelse og sammentrekning av fortellingstid og fragmenterte fortellende buer. Samtidslitteraturen (ofte kalt postmoderne) gikk videre ved å innlemme elementer i parodien på sjangere og pastiche, nye medier, absurdisme og ironi, og utviklet en selvhenvisende stil som gjorde oppmerksomheten mot sin egen kunstart.

Kjønnsparodier

Visse verk av modernistisk litteratur var allerede kjent for å undergrave klassiske sjangre, som den heroiske eposen, ved å parodiere elementer av sjangeren i form av pastiche. Men postmoderne arbeider brukte denne teknikken enda mer bevisst og bevisst. Noen eksempler inkluderer "The Rainbow of Gravity", av Thomas Pynchon, som tilpasser temaer fra tegneserier og folkekunst, og "The Naked Lunch", av William S. Burrough, som inneholder elementer av detektivfiksjon.


Ny Media

Postmodernisme skiller seg fra modernismen ved at den utforsker mediemiljøet som spredte seg i etterkrigstiden. Noen eksempler inkluderer Hunter S. Thompsons selvhenvisende journalistiske stil i verk som "Fear and Delusion in Las Vegas" og måten Don DeLillo inkorporerer radio- og TV-nyheter i såpeserien "White noise".

Absurdisme

Det absurde temaet ble utviklet i modernistiske bevegelser som surrealisme og dadaisme og spilte en enda viktigere rolle i postmoderne litteratur. Et av de mest kjente verkene av postmoderne absurdisme er Samuel Becketts "Waiting for Godot", som inneholder to karakterer som absurd venter på en hendelse som aldri inntreffer.

Ironi

Kanskje det mest kjente trekk ved postmoderne verk er bruken av ironi, selvreferanser og bevisst kunst. I modernismen ble ironi ofte brukt med henvisning til en bestemt sjanger eller som en narrativ ressurs, men i postmodernisme brukes ironi til å stille spørsmål ved selve ideen om litteratur, kunst og kultur som helhet. Noen eksempler inkluderer "Fogo Pálido", av Vladimir Nabokov, som bruker et dikt inne i boka for å satirisere den akademiske litteraturstudien og Jorge Luis Borges novelle "Dialog om en dialog".