Næringskjeden som omgir den frukt-spiser flaggermusen

Forfatter: John Webb
Opprettelsesdato: 11 August 2021
Oppdater Dato: 16 November 2024
Anonim
Næringskjeden som omgir den frukt-spiser flaggermusen - Vitenskap
Næringskjeden som omgir den frukt-spiser flaggermusen - Vitenskap

Innhold

Regnskogen er en av de mest biologisk forskjellige biomene i verden. Det fantastiske utvalget av arter som befolker det, gjør det komplisert, men harmonisk balansert. En av naturens balansegjerninger er næringskjedemekanismen, som kartlegger måten forskjellige arter forholder seg til sine rovdyr og byttedyr i økosystemet.

Oversikt over den tropiske næringskjeden

Regnskogmatvarekjeden er faktisk et nettverk som består av flere næringskjeder. På det laveste nivået er planter og andre grønnsaker. Insekter og små planteetere som lever av disse plantene, fungerer som mat for andre pattedyr. Kompleksiteten i dette nettverket betyr at flere arter, som aper og sjimpanser, okkuperer den sentrale delen av kjeden, for i tillegg til å være rovdyr, er de også byttedyr.


Fruktspisende flaggermus som byttedyr

Fruktspisende flaggermus er byttedyr for større altetende og kjøttetende arter, som primater. På grunn av mekanismen i næringskjeden, har rovdyrene også nytte av næringsstoffene som inntas av arten av lavere nivå. Indirekte tjener disse flaggermusene som mat for enda større pattedyr, for eksempel jaguarer, som spiser på mindre dyr som mates med fruktspisende flaggermus.

Den frukt-spiser flaggermusen som et rovdyr

Disse flaggermusene er, i motsetning til andre arter, planteetere som spiser frukt og andre planter. De tiltrekkes av søte frukter, som mango og mandler, men de spiser også blomsternektar. Innenfor næringskjeden hjelper de med å holde bestander av disse planteartene i sjakk.

Økologisk papir

En av disse flaggermusens viktigste roller i forhold til næringskjeden er deres evne til å overføre fruktfrø. Ved å spise frukt hjelper de med å spre frø i hele økosystemet, inkludert frø som ikke transporteres av vinden eller andre naturlige mekanismer. Når frøet roter og blir en plante, gir det mat og habitat for andre arter, noe som vil bidra til dynamikken i næringskjeden.