Innhold
Kua er en drøvtygger, en gruppe dyr som har hover, mage oppdelt i fire rom og tygge romina. Støvtyggere er plantelevende og for å opprettholde god fordøyelse - med et minimum av hevelse - må de ha en diett rik på fiber. I forhold til andre dyr er fordøyelsessystemet til en ku kompleks fordi dets naturlige diett må inneholde et stort volum matvarer som er vanskelig å fordøye og med lav næringsverdi.
Munn og tenner
En ku har 32 tenner, og de er satt opp slik at kua kan spise og tygge mye fiberrik mat hver dag. Tanntypene som kutter mat, er kun til stede i kuens munn og har bare åtte totalt: seks snitt og fire hjørnetenner. Koen har ingen fremspring på toppen av munnen, men har i stedet en tannpute. På den annen side har kua 24 molarer, typer tenner som brukes til å male mat.
Å spise, kua bruker sin sterke tunge for å trekke gresset til munnen. Hun legger gresset mellom tannplattformen og snittet og trekker det ut fra under stammen. Kua tysmer, skifter gresset fra den ene siden av munnen til den andre, holder gresset ikke bare med tennene, men også med den grove siden av ganen og kinnene. Den 75-130 liter spytt som en ku produserer hver dag bidrar til å bryte gresset. Spytt har natriumkarbonat i sammensetningen, som hjelper jomfruer med å opprettholde en pH som tillater utvikling av mikrober. Maten går fra munnen til spiserøret fra 45-90 tommer fra kua og går opp til magen.
mage
Romen, kuens første og største magekammer, inneholder millioner av mikroorganismer som fordøyer gressfibre og frigjør fettsyrer som et biprodukt av denne fordøyelsen. Fettsyrer passerer direkte gjennom myrveggen, og kua bruker dem som energi. Fettsyrene som leveres gjennom rummen, gir 60 til 80 prosent av den totale energien dyret trenger for å fungere. Retikulumet, det andre rommet i kuens mage, har en honeycomb-lignende vegg. Sammen med fordøyet diett, passerer fremmedlegemer som ved et uhell inntas av kua, som steiner eller ledninger, også fra retene til retikulumet. Merkelige gjenstander sitter fast i retikulumet, men matbolusen går til det tredje rommet av kuens mage, omasumet. Omaso består av hauger med folder, som sider i en bok. Ettersom matbolusen siktes gjennom omasumet, tvinger den de større matpartiklene tilbake i retikulumet og overfører væskene til abomasumet. Den fjerde delen av kuens mage, abomasum, bryter videre maten, ved hjelp av enzymer og syrer produsert på samme måte som produsert av magesyren.
Tynntarm
Magen passerer på fiber, mikrober og noe av sukker og protein produsert av mikrober, så vel som andre fordøyede matvarer, som proteiner, karbohydrater og fett, i tynntarmen. Samtidig overtar bukspyttkjertelen tynntarmen med enzymer og galleblæren fyller den med galle. Tynntarmen produserer også en liten mengde enzym. Enzymer bryter ned proteiner, stivelser og sukker og galle bryter ned fett. Siden matkomponentene er delt inn i næringsstoffer absorberer tynntarmen dem så vel som noe vitamin og mineral som har blitt overført til tarmkanalen.
Stor tarm
Alt som tynntarmen ikke er i stand til å fordøye strømmer inn i tykktarmen. Det tar overflødig vann, avfallsmikroorganismer og eventuell gjenværende mat, og forvandler dem til fecalkake. Kua utdriver denne fekalkaken som dung. Jo mer fiber i en ku diett, jo sterkere og mørkere dungen.